Rypas død
Problemet
Høsten 2012 aner vi konturene av en knust rypebestand uten mulighet til å nå gamle høyder. Jegere fortviler og fjellstyrer truer og stenger.
Selv er jeg ferdig med årets første jakt, i Sverige og jeg har jaktkort for to tidligjakter på vidt forskjellige områder det vil bli åpnet for jakt på, med gode nok dagskvoter. Med andre ord, jeg lider ingen nød. Det gjør forsåvidt ikke rypa heller, de som er i livet. Rypebestanden derimot er under et voldsomt trykk. Men enda mer alvorlig er at hele vår forvaltningsmodell er truet. For når krybba er tom, bites hestene.
Fakta og forutsettninger
La oss slå fast noen harde fakta først, som jeg ikke engang gidder diskutere. Dette er fakta. Død rype legger ikke egg. Hvordan rypa dør er revnende likegyldig for rypa og for påfølgende års kyllingproduksjon. Det er vi jegere som er den største trusselen for rypene, og vårt uttak kommer på toppen av all naturlig avgang, ikke som tidligere antatt i stedet for. Det er godt dokumentert gjennom http://www.statskog.no/jakt/Sider/Rypeprosjektet.aspx.
Vi har altså et problem, vi har en hovedårsak som vi kan sette inne effektive og målrettede tiltak mot.
Det som blir gjort av tiltak vitner om en totalt inkompetent forvaltning.
Tiltakene som iverksettes
Norske fjellstyrer innfører fangsbegrensninger av typen, jakt kun for innebygdsboende, jakt med hund forbudt, jakt stenges etter de to første jaktperioder.
Ingen av disse tiltakene er effektive eller målrettet. Tiltakene er ren fordelingspolitikk hvor målet er å sikre noen utvalte personer rypejakt og ryper. Jeg er selv en av vinnerne i dette spillet, men liker IKKE det jeg ser og opplever. Dette bringer meg over på de private områdene, som forvaltes av en privat grunneier, som regel med solgt eksklusiv jakt på et helt område. Hva som skjer på disse områdene vet vi lite om. Men vi vet at rypa flyr, ofte langt. Ut fra denne kunnskapen burde også de mest tungnemme blant oss forstå at rypebestander må forvaltes på et høyere nivå, med fokus på rypebestanden, ikke på enkeltindividers behov for selvrealisering i fjellheimen eller bøgdafolkets frysebokser. Tiltakene som iversettes virker altså ikke på problemet, og er dermed ikke hverken målrettede eller effektive. Det er synd.
Tiltakene som virker
Så hva kan vi gjøre for at rypebestanden skal komme seg opp på et godt nivå?
Vi må skyte færre ryper!
Så enkelt er det, dette er ikke vanskelig å skjønne. Det som er vanskelig å få til er å få gjennomslag for hvordan vi skal dele på de rypene som kan skytes, og den opplevelsen som følger med.
Note
Rypa er forresten ikke utryddningstruet av jakt, sånnsett egenlig ikke noe problem...
Note 2
Slutt å mas om alle de årsaker vi ikke får gjort noe med. Det er ikke rovviltets feil at det er lite ryper. De gjør jo bare det de skal gjøre, alltid har gjort og vil fortsette med. Hadde ikke vi fore dem med roadkills, søppel og slakteavfall så hadde de svinget med småviltet. Nå lever de herrens glade dager hele året, uansett småviltbestander.
Høsten 2012 aner vi konturene av en knust rypebestand uten mulighet til å nå gamle høyder. Jegere fortviler og fjellstyrer truer og stenger.
Selv er jeg ferdig med årets første jakt, i Sverige og jeg har jaktkort for to tidligjakter på vidt forskjellige områder det vil bli åpnet for jakt på, med gode nok dagskvoter. Med andre ord, jeg lider ingen nød. Det gjør forsåvidt ikke rypa heller, de som er i livet. Rypebestanden derimot er under et voldsomt trykk. Men enda mer alvorlig er at hele vår forvaltningsmodell er truet. For når krybba er tom, bites hestene.
Fakta og forutsettninger
La oss slå fast noen harde fakta først, som jeg ikke engang gidder diskutere. Dette er fakta. Død rype legger ikke egg. Hvordan rypa dør er revnende likegyldig for rypa og for påfølgende års kyllingproduksjon. Det er vi jegere som er den største trusselen for rypene, og vårt uttak kommer på toppen av all naturlig avgang, ikke som tidligere antatt i stedet for. Det er godt dokumentert gjennom http://www.statskog.no/jakt/Sider/Rypeprosjektet.aspx.
Vi har altså et problem, vi har en hovedårsak som vi kan sette inne effektive og målrettede tiltak mot.
Det som blir gjort av tiltak vitner om en totalt inkompetent forvaltning.
Tiltakene som iverksettes
Norske fjellstyrer innfører fangsbegrensninger av typen, jakt kun for innebygdsboende, jakt med hund forbudt, jakt stenges etter de to første jaktperioder.
Ingen av disse tiltakene er effektive eller målrettet. Tiltakene er ren fordelingspolitikk hvor målet er å sikre noen utvalte personer rypejakt og ryper. Jeg er selv en av vinnerne i dette spillet, men liker IKKE det jeg ser og opplever. Dette bringer meg over på de private områdene, som forvaltes av en privat grunneier, som regel med solgt eksklusiv jakt på et helt område. Hva som skjer på disse områdene vet vi lite om. Men vi vet at rypa flyr, ofte langt. Ut fra denne kunnskapen burde også de mest tungnemme blant oss forstå at rypebestander må forvaltes på et høyere nivå, med fokus på rypebestanden, ikke på enkeltindividers behov for selvrealisering i fjellheimen eller bøgdafolkets frysebokser. Tiltakene som iversettes virker altså ikke på problemet, og er dermed ikke hverken målrettede eller effektive. Det er synd.
Tiltakene som virker
Så hva kan vi gjøre for at rypebestanden skal komme seg opp på et godt nivå?
Vi må skyte færre ryper!
Så enkelt er det, dette er ikke vanskelig å skjønne. Det som er vanskelig å få til er å få gjennomslag for hvordan vi skal dele på de rypene som kan skytes, og den opplevelsen som følger med.
Note
Rypa er forresten ikke utryddningstruet av jakt, sånnsett egenlig ikke noe problem...
Note 2
Slutt å mas om alle de årsaker vi ikke får gjort noe med. Det er ikke rovviltets feil at det er lite ryper. De gjør jo bare det de skal gjøre, alltid har gjort og vil fortsette med. Hadde ikke vi fore dem med roadkills, søppel og slakteavfall så hadde de svinget med småviltet. Nå lever de herrens glade dager hele året, uansett småviltbestander.
Comments