Teknosos oppgave - informasjonsdeling
Transaksjonskostnadene for å dele informasjon er lave, men utnytter vi dette mulighets rommet til å dele og samhandle? Endrer vi måten vi jobber på som følge av mulighetene.
Min påstand er at vi ikke utnytter mulighetene, vi har ikke endret måten vi jobber på. Teknologien i seg selv, og muligheten for informasjons deling, er demokratisert igjennom en serie innovasjoner som må ses på som distributive. Fra en sentral maskin, mainframe, til Iphones og Androids med Office365.
Informasjonen er der, på våre fingertupper, som Bill Gates snakket om i 2005. Applikasjonene som kan jobbe med, og endre denne informasjonen er der. Teknologien er der, og har egentlig vært der i mange former frem til nå. Fellesfolder på flatefil, fellesmapper i mailsystemer, felles kalendere, Lotus notes databaser, E-place, Prosjektplassen, Dropbox, Google disk og SharePoint.
Likevel ser vi i dag at den enkelte person skaper, jobber med og ferdigstiller dokumenter og data mer eller mindre alene eller sammen med en strengt avgrenset gruppe mennesker som gis tilgang til informasjonen basert på "need to know basis". Man må altså ha bruk for informasjonen for å få tilgang til den, og dermed kunne jobbe med den.
Dette reiser en del interessante spørsmål. Hvordan skal jeg skaffe meg tilgang til informasjon jeg ikke vet finnes? Hvordan skal noen tilby meg denne tilgangen når de ikke vet hva jeg kan tilføre den. Denne artikelen er interessant i så måte.God kunnskapdeling skaper "positive eksterne effekter" ved at min kollega blir klokere av å se hva jeg skriver, og andre veien rundt. Men da må informasjonen deles, synspunkter må tåles og kursen justeres basert på innspill som kommer. Gjennom slike interaksjon, gjennom denne samhandlingen, i samtid om det samme kan innovasjon se. Skal slik informasjonsutveksling, og innovasjon skje må organisasjoner legge til rette for det, og ledere må gå forran. Nikals Modig er inne på dette i sin bok, Dette er lean, løsningen på effektivitetsparadokset.
Han illustrerer dette paradokset godt igjennom sine to teltillustrasjoner. Det første som viser hvordan personer, team og andre sammensetninger i en virksomhet jobber lukket med sitt, uten den nødvendige gjennomsiktighet som samhandling krever.
Det andre som viser hvordan man med åpenhet, digital blotting, kan åpne spillet og frigjøre enkeltspillerne fra teltene sine og dermed skape rom for mål, og seire.
På Lean handler dette om Jidoka, på innsyn og eksponering av forbedringspotensialet.
Det er mye som taler for at de digitalt innfødte(Prensky 2001) er mer delevillige, forventer å bli delt med og reelt sett involvert en hva dagens arbeidsakere er. Paradoksalt nok virker ikke denne generasjonen spesielt interessert i teknologi, slik jeg opplever min generasjon(f. 1968) er det. Millennials-ene tar dette for gitt, det som var og er spennende for oss som ikke er født med det. Millennials-ene er også digitale blottere, de skjønner ikke hvorfor man ikke skal dele. Det er like umulig for dem å ikke dele som å forstå fraværet av wifi.
Og alt dette handler om personer og organisasjoner i sin bunn og grunn. Det som nå er nytt, og stadig blir nyere og mer synlig igjennom teknologisk demokratisering er at vi har verktøyene, vi har mulighetene, men vi mangler nok viljen. Og det handler om ledelse.
https://www.ted.com/talks/stanley_mcchrystal_the_military_case_for_sharing_knowledge?utm_source=tedcomshare&utm_medium=referral&utm_campaign=tedspread
Og BTW, "Information at your fingertips er forresten litt 2005, nå er det Information in reality, eller argumented reality(AR) og Hololens som er tingen...kanskje.
Comments