Sjøørret i Trondheimsfjorden
Trondheimsfjorden
- eldorado for sjøørretfiskere
Denne artiklen ble skrevet på 90 tallet, og publisert i Alt om fiske. Jeg resirkulerer den nå, og minner om at dette fiske nå er forbudt i Trondheimsfjorden om vinteren og våren.
Av: Geir Kristian Ronland
I Lofoten, hvor jeg kommer fra, har vi hverken veldig gode sjøørretvassdrag eller brakkvannsfjorder av betydelig størrelse. Dette sammen med en del andre faktorer gjør at sjøørretfiske i havet er innskrenket til det ubetydelige. Det var på mange måter en ny verden som åpnet seg for meg da jeg flyttet til Trondheim. Stabilt vær om vinteren, mange gode sjøørretvassdrag, og en stor fjord med betydelige mengder ferskvann.
Men det var ikke uten skepsis at jeg møtte opp på min første havfisketur etter sjøørret i november 1995. Så god tro på fisket hadde jeg at stanga fikk være hjemme, kun fotoapparatet ble med. Ikke f... om jeg skulle stå å «dunke» sluken utover en «død» havoverflate. Det fikk andre, spesielt interesserte ta seg av, var min tanke. Som den oppvakte leser nå har skjønt så var ikke håpet stort eller lysten merkbar. Skepsisen var rett og slett betydelig. Jeg hadde ikke tro på fisk, og jeg oppfattet denne typen fiske for å være lite interessant. Optimismen var langt større blant mine medsammensvorne.
Som så altfor ofte før fikk jeg svar på tiltale. Rett nok begynte fisketuren best for skeptikeren. Vi tumlet oss ned i fjæresteinene og mine medsammensvorne drog på land den ene stripa med dopapir etter den andre. I tillegg luktet det alt annet en godt der nede. Etter at jeg hadde vitset meg ferdig, og klaget min nød over talentlause opplegg, flyttet vi på oss.
På den nye plassen ble det jammen sjøørret til slutt. Ikke rare karen, men det kom en sjøørret med sluken inn til land i stedet for dopapir. Vi trodde kort og godt ikke våre egne øyne. En sjøørret tatt på sluk, midt på vinteren, i havet? Lite visste vi der og da, at dette skulle bli begynnelsen på et svært interessant fiske. Og som er bakgrunnen for denne reportasjen.
Fiskegrunnlaget
Det er en betydelig mengde elver og vassdrag som drenerer til Trondheimsfjorden. Og det er brukbare mengder sjøørret som blitt tatt i disse i løpet av en sesong. Nå vet man etterhvert at sjøørreten i stor grad oppholder seg i havet også om vinteren der hvor forholdene tillater det. Utgangspunktet for Trondheimsfjorden skulle være det beste.Oversikt over fangst i noen av de viktigste vassdragene som drenerer til Trondheimsfjorden. Omfatter kun sjøørret.
Tallene gjelder for de tre siste år det foreligger Statistikk for. Siste år i parentes etter vassdragsnavnet.
Kilde. Direktoratet for Naturforvaltning(DN), og fylkesmennene i trøndelagfylkene.
Det finnes totalt 54 vassdrag med sjøørret som drenerer Trondheimsfjorden i følge tall fra DN.
Nøyaktig hvor mye sjøørret som taes i vassdragene og områdene utenfor er umulig å si. Rapporteringen er mangelfulle og statistikken dårlig. Men vi vet at sjøørreten er hjemmekjær. Den svømmer sjelden langt unna fødeelva. Det er bare i de store fjordsystemene som Trondheimsfjorden og liknende, at fisken foretar lange vandringer. Utfra forskning vet man at fisken bare unntaksvis vandre over 100 kilometer. Hele Trondheimsfjorden er 130 kilometer i sin lengde. Da sier det seg selv, det er betydelige mengder med fisk i området.
Sjøørretfiske i havet er med tiden blitt moderne i andre landsdeler og land. Dette har blant annet gitt seg utslag i god litteratur på emnet. Disse bøkene gir muligheter til å lese seg frem til en del holdepunkter i forhold til hvor og når man skal fiske etter sjøørret. I bøkene finner en også noen teorier om hvorfor fisken vandrer og hvordan den gjør det. Videre om hvilke faktorer som påvirker vandringen. Utfra dette kan man gjøre seg sine egne tanker om hvor fisken befinner seg. Mest kjent her, og trolig den med flest tilhengere er «brakkvannsteorien».
Brakkvannsteorien går svært forenklet ut på å vurdere ørretens adferd i havet utfra dens evne til å tåle saltvann. Den evnen vurderes til dårlig, og blir dårligere desto kaldere det er i vannet. Ved kaldt vann trekker sjøørreten mot vann med lite salt, eller søker opp vann med høyere temperatur. Det er også mye som tyder på at stor sjøørret tåler saltvann bedre enn små sjøørret. Størrelsen på sjøørreten spiller også inn i forhold til hvor lang den kan vandre, og hvor kaldt vann den tålet. Stor fisk vandrer lengst og tåler kaldt vann og salt best.
Sjøørreten er i havet for å spise seg fet, øke sin størrelse. For at dette skal bli virkelighet må hver enkel fisk tilføres mer energi en den bruker. Den spiser mat som inneholder mer energi enn den i sum bruker på å skaffe seg maten. Små sjøørret kan klare dette ved å spise liten mat, som marflo og liknende. Mens større fisk etterhvert går over til fiskediett, som sildeunger. Men det er også viktig å vite at ved kalde temperaturer forbruker fisken mindre energi, og kravet til mat blir derfor redusert.
I praksis viser dette seg på flere måter. I perioder med lave temperaturer er fisketettheten høyest nærmest ferskvannkilder. Når temperaturen stiger og matbehovet likeledes, så finner vi den store sjøørreten i all hovedsak ute i de frie vannmassene hvor den jager småfisk. Og små sjøørret trekker bort fra elveosene. Men i Trondheimsfjorden hvor sjøen inneholder såpass mye ferskvann vil vi finne sjøørret hele året på både på Flakk og ved Geitstranda.
For å summere opp i forhold til Trondheimsfjorden så er det to faktorer jeg finner særlig interessant å ta hensyn til.
Det store antall vassdrag, og den store mengden sjøørret som svømmer rundt i fjorden.
Den relativt store mengden med «ferskvann» som renner ned i fjorden. Både fra elvene, som i stor grad er regulerte, fra andre kilder.
Det som gjør Trondheimsfjorden spesiell sammen med mer kjente steder for fiske etter sjøørret er kombinasjonen av en stor fjord og korte avstander mellom vassdragene. Man kan finne fisk i hele fjorden. Og selv bare velge hvilke områder en vil fiske på. Tett mellom fisken og spredt mellom fiskerne.
Strømmer i fjorden
Det faktum at Norges teknisk naturvitenskapelige universitet (NTNU) ligger i Trondheim, sammen med SINTEF, er nok en medvirkende faktor til at Trondheimsfjorden er forsket mye på. Et betydelig arbeide er lagt ned i å kartlegge strømmer og sirkulasjon i fjorden, noe som er svært interessant sett fra en sjøørretfisker sitt synspunkt. For såpass mye har vi fått med oss: Strømmene langs strender og ved berg har svært mye å si for fiskens vandring. Og dermed vår mulighet til å lure den på kroken.For å være sikker på at jeg ikke tar meg vann over hodet under lesning av rapporter og tabeller, har jeg alliert meg med en som har litt peiling på temaet. Edmond Hansen er universitetsstipendiat ved Institutt for marin hydrodynamikk, NTNU. Hydrodynamikk er læren om vanns strømning og dynamikk, og Edmond er forsker innen området havmiljøbeskrivelse. Ved hjelp av diverse rapporter og tidsskrifter, som f.eks. “Den norske los”, “Tidevannstabellen” etc., syr vi dette sammen. Og det kan hjelpe oss med å få mer fisk. Eller, om en vil, bruke mindre tid på å finne fisk.
En fellesnevner for de fleste samtaler jeg har hatt med sjøørretfiskere i Trondheims området er strømmer. Det er derfor denne reportasjen i så stor grad tar opp strømmer og de faktorer som spiller inn omkring disse. Mange av de som har holdt på med dette fisket en stund leter opp og fisker nesten kun “på strømmene”. De forflytter seg rundt i Trondheimsfjorden for å kunne nå ut til tidevannsstrømmene, etterhvert som disse kommer nærmere land.
Det er flere faktorer som gjør strømmene interessante for sjøørreten, og dermed for fiskeren. Elvestrømmene transporterer ferskvann utover i fjorden og gjør dermed større områder levelige for fisken. Det blir derfor interessant å vite hvor disse strømmene går utover. Mat er en annen faktor. Og hvis fisken kan få denne maten uten å måtte jage rundt etter den, så er ingenting bedre. Dette kan fisken få hvis den oppholder seg i strømmer og strømkanter. For kraftige strømmer vil virvle opp dyr og næring fra bunnen i grunnere områder og transportere dette samt yngel og liknende ut i områder hvor sjøørreten kan nå den. Maten kommer til sjøørreten, i stedet for at den hele tiden må inn å jage maten ved land. I Trondheimsfjorden er det en egen sildestamme, hardt beskattet riktignok, men i den er det mye god sjøørretmat. Silda er en planktoneter som svømmer rundt ute i de frie vannmassene. Dette planktonet blir ført rundt i fjorden av strømmene, og vi skjønner derfor at også dette påvirker sjøørretens vandringer.
For oss som fisker med stang fra land er det videre verdt å merke seg at fisken selvsagt også svømmer helt inne ved land. Men konsentrasjonen av fisk er størst når også strømmene når land. Og dermed blir sjansene større for fast fisk.
Strømningsforholdene i fjorder er generelt et komplekst samvirke mellom flere faktorer. Vi skal her gi en enkel beskrivelse av de mest grunnleggende mekanismer som gir oss den totale overflatestømmen som vi kan observere. Denne totale strømmen er sammensatt av
Tidevannsstrøm.
Strøm p.g.a. lufttrykksforskjeller og vind, dvs. p.g.a meteorologiske forhold.
Strøm p.g.a. ferskvannstilførsel fra elver.
Jordrotasjonen medfører at strømmer på den nordlige halvkule vil bli avbøyd mot høyre, den såkalte Coriolis-effekten. Til slutt vil bunntopografi og omkringliggende landformer være med og avgjøre hvordan den resulterende strøm blir.
Tidevannet kjenner de fleste. Det forårsakes av de krefter som dannes av solens og månens tiltrekningskraft. Avstanden til månen, på hvilken siden av jorda den er og hvor man befinner seg i forhold til ekvator spiller inn. Noen steder er det stor forskjell på flo (høyvann) og fjære (lavvann), mens andre steder er forskjellen knapt merkbar. Hos oss er det flo 2 ganger p.r døgn, og fjære 2 ganger p.r døgn. Hadde det vært nøyaktig 12 timer mellom hver flo, så ville flo og fjære gjentatt seg selv til faste tider på døgnet. Men det er ikke slik. Uten at vi skal gå inn på dette her så kan vi fastslå at det er en forskyvning. Denne forskyvningen i tid gjør at vi får flo og fjære til alle døgnets tider over en tid.
Oversikt over forskjeller på flo og fjære.
Kilde : Statens kartverk, tidevannstabell
Vi ser av denne tabellen at det er mer vann som skal forflyttes i Trondheimsfjorden enn det er i Oslofjorden. Dette vil forårsake sterkere tidevannstrømmer.
Vi forholder oss enklest til tidevannet ved å lese tidevannstabeller. De fåes kjøpt på bokhandelen(90.- kroner), og i noen kiosker. Tidligere gav Statoil ut denne gratis til sine kunder. Man kan jo spørre der også? I tillegg kan man gjøre seg sine notater i fiskedagbøker og liknende om når hovedstrømmer inntreffer i forhold til høyvann og liknende.
De meterologiske forhold som spiller inn i forhold til strømmer er atmosfæriske høy og lavtrykk, samt vind. Høytrykk bidrar til lavere vannstand og lavtrykk det motsatte. Dermed vil overflatevannet "renne" fra et område med høyere vannstand til et område med lavere vannstand.
Vinden setter opp en overflatestrøm gjennom å dra med seg overflatevannet. For at vinden skal ha noen virkning utover å lage litt skum, så må den ha en viss strøklengde. Det vil si at den må få følge vannet i vindretningen et stykke for å kunne bygge opp nok krefter til å kunne sette opp en strøm. Man kan ofte se hvordan vinden virker på de øvre vannlagene om en har øynene åpne. Særlig kommer virkningen til syne der hvor vind-induserte bølger og strøm virker i hver sin retning. Det oppstår ofte det vi kaller “vindskavvel”, eller “brottsjø”, som kan være meget farlig for båttrafikken.
Langvarig pålandsvind vil føre til at vannmassene presses opp mot kysten vår. Og dette gir seg utslag i spesielt høye vannstander. Disse faktorene kan gjøre utslag på opp mot en meter i forhold til det som ville vært under normale værforhold. Tidspunktene for flo og fjøre er lite påvirket av dette, bortsett fra på Sørlandet og i Oslofjorden.
Strøm p.g.a. ferskvannstilførsel er en annen faktor med en viktig rolle. Tilførsel av det lette ferskvannet har avgjørende betydning for hvordan strømmene virker i en fjord. Store elver med god vannføring vil drive lett ferskvann utover i fjordene, og disse vil flyte oppe på det tyngre saltvannet. Dette er meget interessant for oss sjøørretfiskere. Både med hensyn på strømmen, og hvis vi tenker på brakkvannsteorien. Et lag med ferskvann i de øvre vannmassene vil gjøre det lettere for sjøørreten å vandre over større distanser, uten å få problemer med saltinnholdet på kalde dager. Hvorvidt elvestrømmen er av betydning vil en vite ved ganske enkelt se på graden av tilslamming av vannet utenfor elvene. Elva drar med seg lette partikler og blir farvet. Disse blander seg sakte med sjøvannet, og man derfor ofte se belter av brunt vann i elveoser, og fjorder. Der inneholder som regel sjøen mer ferskt vann, eller om en vil saltgehalten er lavere.
Bunntopografien og omkringliggende landmassers form er avgjørende for hvordan strømmen til slutt vil se ut. Som hovedregel kan man forholde seg til at der hvor store mengder vann skal passere et trangt områder, eller et grunt område vil det bli sterk strøm. Likeledes vil områder som stikker ut i områder hvor vannmassene passerer få strømmen rundt landet til å tilta i styrke. I denne sammenhengen er det naturlig å vise til området rundt Agdenes ved innløpet til Trondheimsfjorden. Ser man sundet mellom Fosen og Agdenes i forhold til de store vannmassene i Trondheimsfjorden skjønner en at det blir mye vann som må presse seg ut på kort tid. Strømmen ved Agdenes kan til tider bli svært sterk. Og strømmene i havet utover langs veien til Agdenes kan til tider fortone seg som rene elvene. Ved Geitstranda er det under spesielle forhold nærmest en slik “hav-elv”. Når Orkla er stor, og sjøen faller (går mot lavvann).
Ferskvannstilførselen og meteorologiske forhold vil variere med årstiden. Nå er det normalt slik at vannføringen i elver er størst om våren og under perioder med nedbør i flytende form. Men i Trøndelag er mange av de viktigste elvene gjennomregulerte, og fører mye vann også om vinteren. Særlig kan nevnes Orkla og Nidelva. Gaula er vernet(?), og har svært liten vannføring om vinteren. Februar, mars og april er det relativt liten vannføring i elvene. Da vil følgelig strømmen fra elvene spille en mindre rolle. Men det i de neste månedene er flom vil elvene virke sterkt inn på områdene utenfor elvene. Om sommeren vil noen elver variere mer en andre, og da særlig Gaula som er en ekstrem flomelv.
Når det gjelder Trondheimsfjorden så er strømforholdene dominert av tidevannsforhold (jfr. SINTEF-rapporten "Resipientundersøkelse av Trondheimsfjorden"). Dette innebærer generelt at fjorden har ett strømmønster på stigende og ett på fallende sjø. Til tross for dette kan man i områdene langs land, og på en mindre skala, ofte oppleve motsatte strømretninger p.g.a. virvlene som utvikler seg bak odder og nes. Utsatte steder for tidevannstrømmene er Geitstranda, Flakk, Østmarknesset, og Tautra lengre inn i fjorden. I tillegg kommer selvsagt sund og fjordarmer, som for eksempel Beistadsundet.
Ved god vannføring i elvene vil elvestrømmene i mange sentrale fiskeområder virke sterkt inn på det totale strømbildet. Og en viktig ting vi bør ha i bakhodet når vi ønsker å vurdere elvestrømmer er den ovenfornevnte Coriolis-effekten. Den vil dreie elvestrømmen mot høyre i forhold til vannets strømretning. Det gjør at Nidelva dreier av mot Ladehammeren og Østmarknesset, langs land, at Gaula dreier av mot Bynesset, og at Orkla vil utover Korsfjorden mot Viggjaområdet.
<mellomtittel>Når gode råd er gratis...
<tekst> Gode råd er dyre, heter det. Men i Trondheim går det godt an å få gode råd gratis.
Det er to steder i Trondheim hvor særlig fluefiskeren kan få svar på sine spørsmål. Hvor både de som jobber der, og andre som stikker innom villig deler ut av sin kunnskap. Og det gjelder enten du handler eller ikke. Agdars sportsfiske og Nor-sport er stedene. Andre steder hvor jeg har gode erfaringer med å spørre etter gode fiskeplasser, og liknende er Lefstad sportsforretning i Trondheim, og Sakshaug i Stjørdalen. Og her snakkes det om slukfiske og hva det måtte være. Mye av den interessen jeg etterhvert har fått for sjøørretfiske, og mange av de gode stedene har jeg blitt gjort oppmerksom på nettopp disse stedene. Og er du i tvil om hvilket utstyr du skal velge, så hjelper disse deg. Uten å prakke på deg alt mulig dill og dall, som mest henger i veien. Og husk den som tar, også må gi litt, for det du vet kan andre også være interessert i. Uten at man trenger å røpe yndlingstedet, eller yndlingsluken.
Når, hvor og hvordan
I Trondheimsfjorden fiskes det etter sjøørret stort sett hele året. Hovedfiske foregår på senvinteren og utover våren. Men mange mener det bare blir bedre og bedre utover sommeren. Etter at mesteparten av fisken er gått opp i elvene roer fisket seg ned, både p.g.a lite fisk i sjøen og at det ofte er mye dårlig vær i høstmånedene. De aller fleste fisker som mest intenst fra februar til juni.Byørret
Midt i Trondheim by er det mulig å gjøre gode fangster av sjøørret om vinteren og våren. De mest kjente stedene er Korsvika, Leangenfjæra, og Rotvollnesset. Det er egentlig tre heller ulike steder, men de ligger nokså tett ved hverandre. Noe som gjør fisketuren bare enda mer interessant, siden man kan rekke dem alle på en dag.Det er grunn til å tro at den sjøørreten som svømmer på disse stedene kommer fra Nidelva. Og den elva er kjent for å ha en storvokst stamme. Den største jeg har hørt er tatt i område er på 2.8 kilo. Men det svømmer sikkert større fiske der også. Skjønt den vanligste ligger like under 1 kilo.
Alle de nevnte stedene er i stor grad påvirket av overflatestrømmer fra tidevannet. Både når det «flør» og når det «faller». I tillegg er Korsvika sterkt preget av elvestrømmen fra Nidelva, som er regulert og dermed har en god vintervannføring.
Når tidevannsstrømmene endrer seg i dette området vises dette lettest på strømmenes avstand til land endres. Selvsagt er det hele tiden bevegelse i vannmassene inne ved land også, men hovedstrømmen går lengre ute. Og i kanten av denne følger fiske vi er ute etter. Det er umulig å si noe skråsikkert om strømmen i området. Men det en kan si er at den er sterk, og kommer tett til land. Videre er dette et åpne områder, og dermed utsatt for vindvirkninger. Den beste måten å lære seg område å kjenner er å dra dit noen ganger. Både for å fiske, og for å se på strømmene. Det er faktisk interessant. Strømmene tegner seg ofte som streker i havoverflaten, og måke ligger ofte å driver på linje i disse skillene. Av samme grunn som sjøørreten, lett tilgang til mat.
FLUER OG SLUKER
Vi som har fisket sammen det siste året har i all hovedsak brukt slukstenger, og sluker. Jeg har brukt en gammel Tjøstheim 550 stang med en Shimano Biomaster 3010. Og 0.20 Tripplefish nylon. Av sluker er Viking herring 10 gram med blå rygg den vi har hatt best erfaring med. Men også Sølvkroken sin Tobis 16 gram går bra. Vi har stort sett fisker uten opphengerfluer, men de som har prøvd det forteller om gode resultater. Jeg for min del liker det ikke. Synes å merke at jeg sliter sena oftere, men det kan være innbilning? Sluken skal draes fort inn mot land, og like under overflaten. men dette bør varieres.Jeg har også prøvd fluestanga litt, men kom aldri lengre en til å ha fisk på en stund. Litt for korte kast, og manglende tålmodighet får ta skylden her. Denne sesongen blir det andre boller(?).
For bedre å kunne tilfredsstille de som måtte være interessert i fluefiske tok jeg turen innom de nevnte fluefiskebutikkene. På Nor-sport traff jeg blant annet på en nordlening(de er over alt) med navn Ole Andreass Andreassen(26). Han deler her med oss tre av sine fluer.
Bindebeskrivelsene og bildene[Ole A. sine tre fluer.]
Han forteller villig vekk hvordan han fiske med dem. Noe som kan være verdt å ta med seg. For han kunne fortelle at han bare unntaksvis fikk fisk under 8 hekto, og fisket som regel langt unna elver og liknede. Som flere med han brukte også han å «fiske på strømmene», men han fiske selvsagt til andre tider også. Fiske blir det uansett neste hver gang, kunne han fortelle.
Ole Andreass bruker flyteliner, og vanlige nylon fortommer som han knyter selv. Han kaster ut og «jiggfisker» flua innover. Drar litt, stopper opp for å la flue «stupe» nedover, og drar igjen. Oftest mener han at fisken tar i det flue «stuper» nedover. Noe den gjør fint fordi mesteparten av blyet ligger i mot krokøyet. Men han understreker at han varierer dette mye.
På Agdars sportsfiske treff jeg på, nettopp, Agdar Pettersen. Også han åpnet flueboksen for oss. Og snakket om de samme tingene som Ole-Andreass nettopp hadde gjort. Strømmer og fiskestimer. Og fiske med flytetaum og tålmodighet.
Bindebeskrivelsene og bildene[Agdar sin flue]
Om moral lover og regler...
Skal man fiske sjøørret i havet må man sette seg inn i hvilke regler som gjelder. Rett nok trenger en ikke fiskekort, men man er ikke av den grunn unntatt for lover.Det er ikke lov å ta sjøørret under 35 cm(ca 5 hekto, i normal kondisjon). Ei heller er det lov å ta på land og drepe vinterstøinger.
Hvis man får en fisk som er fet og fin men under 35 cm så blir valget vanskelig for mange. Husk da at sjøørreten er hjemmekjær. Det vil si at om du slipper den ut, så kan du fint få den på igjen etter noen uker. sjøørreten vokser fort. Når man vet dette blir det lettere å slippe den ut fordi en vet at man kan tjene på det i lengden. Om alle følger loven og ikke tar undermålsfisk, vil sjansene bli større for alle til å få stor fisk.
Hvis det er matauk du er ute på, så kan pølsene på Bunnpris anbefales.
God tur...
Comments