En kompis mindre...
I dag måtte vi avlive hunder vår Ruffen. Jeg skulle sagt dessverre, men vil heller si farvel til en god kompis gjennom 12 år, for hele familien. En fuglhund som blir 12 år, og støkker ryper helt til sin slutt blir savnet, men nå var det på tide han slapp. I vår fikk vi veldig klare indikasjoner på at han hadde kreft i buken, trolig i milten, men veterinæren kunne ikke si noe sikkert. Det som var sikkert var at behandling ville bli en byrde for hunden, så vi valgte og ikke behandle han for å utsette døden med 1 år i smerter og rekovalens. Vi bestemte oss likevel for at han måtte være en glad hund resten av livet, og at han ved smerter og mistrivsel måtte få slippe. Det fikk han nå, og det gikk fort på slutten. For 3 uker siden var vi på fjellet med han, og sist helg på skogstur. Ikke direkte sprek eller med store søk, men han logra sprang, masa når vi stoppa og kosa seg. Vi fikk Ruffen vinteren 2001, og han har vært sammen med oss nesten kontinuerlig og over alt. Legger ut noen bil...